Kommunens muligheter
Den enkelte kommune kan fastsette politivedtekter, med hjemmel i politiloven § 14 nr. 1, om at tiggere som forstyrrer ro og orden, kan bortvises. En slik bestemmelse rammer ikke de som tigger i det stille.Kommunene kan også ta inn en bestemmelse om at den som ønsker å samle inn penger på eller i nærhet av offentlig sted, må sende melding til politiet på forhånd. Tiggere blir bedt om å sende slik melding, og risikerer anmeldelse dersom de senere påtreffes uten at melding er inngitt.
I en del tilfeller ser man at det i tillegg til tigging foregår enkel salgsvirksomhet, for eksempel salg av roser. I politivedtektene kan det inntas en bestemmelse om at slik salgsvirksomhet krever kommunal tillatelse og bare kan foregå på anvist sted. Politiet skal gjøre roseselgere oppmerksomme på regelen og at brudd kan medføre anmeldelse og beslag av varene.
I politivedtektene for Bergen kommune står det i § 4:"- den som på eller ut mot offentlig sted vil drive sang, musikk, oppvisning, innsamling av penger osv. må sende melding til politiet." Politiets reaksjon ved brudd er at første gang gjøres vedkommende kjent med at tillatelse kreves. Påtreffes han eller hun igjen, anmeldes de for brudd på politiloven. Når det gjelder omsetning av varer står det i vedtektenes § 3: "- den som vil drive omsetning av varer må ha kommunens tillatelse og omsetningen må eventuelt bare foregå fra anvist sted". Politiets reaksjon ved brudd er å første gang gjøre vedkommende kjent med at tillatelse kreves. Påtreffes de igjen uten tillatelse, beslaglegges varene og vedkommende anmeldes for brudd på politiloven.
For å få på plass nødvendige hjemler og retningslinjer for hvordan disse skal praktiseres, anbefales det at kommunene samarbeider nært med politiet.
Politiets muligheter
Truende eller plagsom tigging er straffbart og gir grunnlag for bortvisning. Dessuten har politiet hjemmel til å bortvise tiggere som forstyrrer den alminnelige ro og orden, jfr. politiloven § 7, 2. ledd. Bestemmelsen gir politiet gode muligheter til å sikre det offentlige rom mot uønsket aktivitet, både i forbyggende hensikt og når problemer har oppstått.Virksomhet som isolert sett er lovlig, kan også reguleres av politiet hvis den får et omfang eller en form som er uakseptabel. Politiet kan gripe inn med flere virkemidler hvis tiggingen forstyrrer offentlig ro og orden, allmennhetens sikkerhet eller hvis det er grunn til frykte at slik forstyrrelse eller lovbrudd kan oppstå.
Sosialpolitiske virkemidler
Overfor norske tiggere er det viktig at kommunene tar i bruk ulike sosialpolitiske virkemidler. For utlendinger som kommer til Norge for å tigge en begrenset tid er mulighetene for å bruke disse virkemidlene mye mer begrenset.En kartlegging Kirkens Bymisjon har gjort viser at de aller fleste norske tiggere har eller har hatt kontakt med et sosialkontor, mange har vært inne til ulike typer behandling og de fleste mottar en offentlig økonomisk ytelse. Norske tiggere er hovedsakelig rusavhengige menn med flere avrusningsforsøk bak seg. Mange av disse tigger for å finansiere rusavhengigheten sin.
Som et supplement til det offentlige hjelpeapparatet, har flere frivillige organisasjoner iverksatt tiltak, for eksempel Kirkens Bymisjon. Nærmere informasjon om Kirkens Bymisjons arbeidstiltak og sysselsettingstilbud finnes her: www.bymisjon.no/Arbeidsfelt1/Arbeidstiltak/.
Organisert eller aggressiv tigging
Fram til 2005 var tigging straffbart. Bakgrunnen for at den generelle tiggebestemmelsen senere ble strøket, var primært at det ikke er noe ønske om å straffeforfølge tiggere. De senere årene har det imidlertid utviklet seg en tiggervirksomhet i byer og tettsteder med et mer "profesjonelt" preg. Disse tiggerne har ikke synlige rusproblemer, de kommer ofte fra utlandet, og mye av virksomheten ser ut til å være organisert.Bakmennene for slik virksomhet kan rammes av straffelovens § 224, 1. ledd.
"Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging".
Den som overtrer denne bestemmelsen straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år. Ved grov menneskehandel er strafferammen 10 års fengsel.
De som driver aggressiv tigging kan rammes av straffelovens § 350.
"Den som ved slagsmål, støy eller utilbørlig atferd forstyrrer
a) den alminnelige fred og orden
b) den lovlige ferdsel
c) omgivelsenes nattero
d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg".
Brudd på bestemmelsen i straffelovens § 350 kan resultere i anmeldelse og bøtelegging.