Navnedebatten om Porsgrunnselva/Skienselva

Navnedebatten om Porsgrunnselva/Skienselva er en debatt med historiske tradisjoner og et engasjement som har holdt seg helt til 2007. I den senere tid har det vært mye diskusjon om navnet på elven som fører Telemarksvassdraget ut mot fjorden. Stridens kjerne har vært om elven skal kalles Porsgrunnselva eller Skienselva, og lokalpatrioter i begge kommuner har argumentert for hvert sitt syn. I Porsgrunn har man hevdet at Skienselva opprinnelig var fra Hjellevannet og nordover til Nordsjø og  at navnet på elva fra Langesund til Skien ble kalt Langesundsfjorden i svært mange år i gamle dager.Navnevalget Porsgrunnselva er tegnet inn på svært gamle kart fra før århudreskiftet og det finnes en rettskraftig dom i Jordskifteretten mellom kommunene Porsgrunn,Gjerpen, Eidanger og Solum hvor navnevalget er konsekvent brukt Porsgrunnselva. 

Innhold
1 Historikk
1.1 Lokal historikk
1.2 Topografisk historikk
2 Lokal navnebruk

Historikk
I gammelnorsk tid ble ikke betegnelsen elv brukt i særlig grad innen germanske språkområder. Selve elvebetegnelsen ble mest sannsynlig ikke benyttet før på 1800-tallet av folk flest. Før dette brukte man navn som beskrev elvens egenskaper i form av blant annet flytehastighet, bunnforhold og tilhørende vegetasjon.

Elvebetegnelsen ble på norsk område bare brukt om Raumelfr (nederste del av Glomma, av Raumarìki (Romerike)) og om Gautelfr (Gøtaelv, også om Trysilelva). Alle andre norske elver hadde egennavn som Lågen, Nea, Orkla, Otta, Sjoa osv..

Lokal historikk
I boken Beskrivelse av Bratsbier Amt samt Skien med dens Forstæder (Bartholomeus Herman von Løvenskiold, 1784, gjenutgitt i moderne språkdrakt av Kristian Bogen, 1998) heter det: Scheen, eller Skien, ligger på litt over 59 grader […] Den skal ha fått sitt navn fra elven, som tidligere ble kalt for Skiene, og som kommer fra vannet Norsjø. Elven går gjennom to store fosser, Skotfoss og Langefoss". Det bemerkes at det er elva ovenfor Skien (inkludert Hjellevannet) som knyttes til det gamle bynavnet: "Strekningen fra Langesundsgapet til Skiens brygger kalles for Langesundsfjorden. Denne strekningen ble fra svært gammel tid ble kalt Langesund, et navn som også ble satt på hele tolldistriktet.

Topografisk historikk
Når hele strekningen ble kalt Langesund, var det fordi løpet ble opplevd som et langt sund. I dag bærer kun løpet forbi Langesund dette navnet, men opprinnelig var det sundet mellom Langøya og Gjeterøya (som på grunn av lite strømninger var den beste farveien inn mot land) som het Langesund. Sundet mellom Langøya og Gjeterøya kalles nå "Gamle Langesund".

Cirka 1500 år tilbake gikk fjordarmene helt inn til Valler i Eidanger, til områdene rundt Børsesjø og opp til Skien (tidligere helt til Åfossen, som senere ble hetende Skotfoss). Navn som Løberg (Ladaberg) sier at det på 8-900-tallet måtte lastes om last til Sem (Sæeimr). Kjølnes forteller muligens om et nes der skipskjølen nådde bunnen.

Siden har det vært en betydelig landhevning, men forestillingen om en fjord ble værende i folks bevissthet, selv om landet steg. Hvis man forutsetter en landhevning på 4 millimeter per år, vil landet ha steget om lag halvannen meter i løpet av 400 år. Høyst sannsynlig ble strekningen fra Skien til Frier ikke oppfattet som en elv på denne tiden. Selv på slutten av 1700-tallet oppfattet Løvenskiold strekningen som en fjord. Jacob Aall var av en annen oppfatning enn Løvenskiold, og forteller i sine erindringer fra 1795 at han sammen med sin søster rodde ut Porsgrundselven til farens landsted som ble kalt Roligheden. Et kart fra 1807 viser det samme navnet.

Lokal navnebruk
Lov om stedsnavn fra 1990 fastslår at uttalen og bruken skal være i tråd med den nedarvede, lokale uttalen og bruken. To administrative grenser forteller mye om lokal bruk: Hvordan bøndene leverte viktualier og inndelingen i havnedistrikter.

På 1600-tallet dro bønder fra ytre Gjerpen og Solum til Porsgrunn med sine produkter. Knut Olborg skriver i sin store avhandling om Bolvik Jernverk at Vestre Porsgrund var det største handelssenteret i Telemark. Bønder fra Mælum og Helgen dro hit rundt 1800. Siden ble det etablert såkalte melkegrenser, og bøndene dro en skillelinje gjennom Kjørbekkdalen, over elven og til omtrent Bøle skole. Bøndene nord for denne linjen leverte til Skien, mens bøndene sør for linjen leverte til Porsgrunn. Senere ble dette ansvarsområdene for brannvesenet i de to byene.

Porsgrunns havnedistrikt strakte seg til lasteplassen som ble kalt Waterloo, og gjorde det helt frem til kommunesammenslåingen i 1964.

Da den store brannen la Skien øde i 1886, oppstod et nytt begrep; Skiensfjorden. Navnet betegnet et helt distrikt og var ikke spesifikt for vassdraget. Betegnelsen medførte at navnet Skienselva ble tatt mer i bruk, men bare i Skien. Da det interkommunale samarbeidet tiltok etter de store kommunesammenslutningene, var det liten uenighet om at navnet Grenland skulle benyttes istedenfor Skiensfjorden.